Lengdemåling som grunnlag for fastsettelse av klasse for storfe
Den viktigste endringen er at alle slaktene skal lengdemåles. Den øvrige informasjonen om slaktet er vekt og data som hentes fra Husdyrregisteret (HR), alder, kjønn og rase.
EUROP systemet vil bestå som før. Målet er at slaktene skal oppnå omtrent samme klasse som de ville ha oppnådd med det gamle systemet. Det nye systemet gjør at bedømmelsen av alle slakt blir lik ved alle 26 storfeslakteriene i Norge, inkludert nødslaktmottakene.
Beregning av slaktets klasse
Klassen blir regnet ut på basis av lengde, vekt, rase, alder og kjønn. Systemet vil fortsatt bestå av 15 klasser, fra P- (1) og opp til E+ (klasse nr. 15). Klassen vil i utgangspunktet være et desimaltall, som avrundes til nærmeste heltall.
Lengde av slaktet blir målt mens slaktet henger på vekta. Lengde er avstanden fra slaktekroken og ned til første torntapp i ryggen, ved overgangen til nakken. Lengde vil registreres ved de fleste slakterier ved hjelp av en halvautomatisk lasermåler. Lengden fastsettes ved at en operatør innstiller laserstrålen på det riktige målepunktet i overgangen mellom ryggen og nakken.
Alder og kjønn fastsettes fra registreringer i Husdyrregisteret. Rase bestemmes ut fra rasekodene til slaktedyrets 16 tippoldeforeldre. Hver av disse har en tosifra kode som sier hvilken rase disse dyrene var.
Rasegrupper
Alle slakt inndeles i 4 rasegrupper, (1) Holstein, (2) NRF og gammelnorske raser, (3) Lette kjøttfe og (4) tunge kjøttfe. Ut fra rasene til tippoldeforeldrene beregnes prosentvis andel for de ulike rasegruppene for angjeldende slaktedyr.
I beregningen av klasse så får slaktet poeng ut fra rasegruppefordelingen, flest poeng med høy andel i rasegruppe 4, tunge kjøttfe. NRF og gammelnorske raser får ingen poeng for rasegruppe.
K-faktor
Den vesentligste årsak til at det nye systemet lar seg realisere er at slaktets klasse i stor grad bestemmes av forholdet mellom vekt og lengde. I dag lærer vi opp klassifisørene indirekte til å bestemme dette forholdet ut fra en visuell vurdering av slaktet. Fra 7. Januar bestemmer vi dette forholdet gjennom lengdemåling og fastsettelse av slaktevekt. Forutsatt riktig lengdemåling så blir dette et objektivt mål, og klasse blir fastsatt ut fra objektive registreringer. Det objektive tallet som uttrykker forholdet mellom vekt og lengde kalles for K-faktor. K-faktor er lav for slakt i lave klasser og høy for slakt med god kjøttfylde.
Klassifisørens myndighet
I dag består slaktbedømmelsen av tre elementer, kategori, klasse og fettgruppe.
Slaktets kategori fastsettes ut fra data fra HR, alder og kjønn. Klassifisøren har myndighet til å overstyre denne informasjonen hvis den er feil. Klassefastsettelse skjer ut fra en visuell bedømmelse av klassifisør. I tillegg fastsetter klassifisøren slaktets fettgruppe ut fra en visuell vurdering.
Med endringene fra 7. Januar kan klassifisøren indirekte kunne påvirke sluttresultatet ved å endre alder og kjønn, hvis denne informasjonen er feil. I tillegg vil klassifisøren kunne vurdere slaktets utseende og konkludere med at dette utseende er utypisk for rasegruppe 3 og 4, de to kjøttfe gruppene. Dette vil medføre at disse slaktene ikke får tilleggspoeng på grunn av rase.
Utprøvinger
Lengdemålingssystemet har vært prøvd ut ved to slakterier fra april 2016. I 2018 har vi designet et endelig system og dette har vært i bruk i daglig klassifisering på 14 slakterier. Ved årsskiftet vil over 150 tusen slakt være lengdemålt, dvs. nærmer oss at 50 % av alle slakt i år.
Bildedokumentasjon
I det nye systemet blir det tatt bilde av alle slakt i forbindelse med lengdemålingen for å dokumentere at lengdemålingen er korrekt innstilt.
Data i Husdyrregisteret (HR)
Storfebonden er ansvarlig for kvaliteten på innregistrerte data i Husdyrregisteret. Det er svært viktig at alle dataregistreringer er gjort og at kvaliteten på dataene er god.